Tømmerfløting

0 Comments


Bøndenes utnyttelse av naturens ressurser har vært det viktigste momentet for og kunne overleve.

Foruten gårds driften hadde mange bønder også skog som de kunne utnytte for litt mere inntekt. Skogsarbeid foregikk for det meste på vinters tid, det var da lite å gjøre på gårdene så den tiden passet det jo best. Transporten av tømmeret var også en del enklere på vinters tid med snø og is, da man til å begynne med brukte hest til og dra tømmeret til egnede områder.

Historie

Historie

Akkurat når man startet med tømmerfløting i Norge er man ikke helt sikker på, men man mener att dette startet i Drammens vassdraget så tidlig som på 1300 tallet. Det var til å begynne med var det trelast handlerne selv som sto for fløtingen, de sørget for å ha tilstrekkelig med folk til å gjøre jobben som foregikk gjerne på våren. På våren gikk det mye vann i elvene og farten på vannet var også relativt raskt, tømmeret som da hadde blitt hugd i løpet av vinteren og blitt fraktet med hest ned til elveleiet var da klart til og fløtes. Det var tungt arbeid som krevde mye folk både før og under fløtingen. Tømmeret skulle barkes og tørkes før det var klart til og fløtes. Dette endret seg noe med tiden, da ønsket kjøperne at tømmeret skulle være ferskt og ubarket. Det ble jo da selvfølgelig mange arbeids plasser som man sårt trengte i distriktene, men selve fløtingen var en risikabel arbeids plass. Mye tømmer og strie strømmer gjorde at man måtte være veldig oppmerksom på det som foregikk rundt seg. Det ble stadig felt tømmer lengre og lengre innover i landet og tømmerfløtingen tiltok ganske mye utover 1400 og 1500 tallet og antallet steder man drev med tømmerfløting steg i takt med utvinning av skogen. Elver som Trysil vassdraget, Halden vassdraget, Otra og Orkla ble mye brukt i denne tiden.

Det ble mye fløting i Norge på den tiden og den første lovgivningen angående fløting kom i slutten av 1700 tallet, det var da lenseforordningen kom. Senere ble det utferdiget ett lovverk som gjaldt vassdragsloven.Når så tømmeret kom ned til innsjøer eller ned til kystområdene ble det lagd lenser og tømmerhengsler for og bli slept videre med små slepebåter. I og med at eksporten av Norske tømmer tiltok økte også stedene det ble felt tømmer på, dette ble jo en ganske god inntekts kilde for mange mennesker.Men helt rosenrødt var det ikke, mange konflikter opp igjennom årene om rettigheter til å bruke vassdragene før vassdragsloven ble fastsatt.Etter den andre verdenskrigen begynte fløtingen og avta sakte men sikkert, utbygging av vei og jernbane gjorde det mulig og få fraktet tømmeret på en enklere og raskere måte.Men noen vassdrag holdt fortsatt på med fløtingen, Glomma vassdraget sluttet så sent som i 1985 og Telemark vassdraget ble det siste som til slutt la ned fløtingen i 2006.Dagens transports muligheter har gjort det mye enklere og mindre risikabelt og frakte ut tømmeret ned til sagbrukene.