Seterdrift

0 Comments


Mange av gårdsbrukene i Norge hadde en seter oppe i høyden som de brukte til sommerbeite for dyrene.

Dette er en gammel tradisjon i landet som er over 1000 år gammel, det var jo masse ressurser oppe i høyden som bøndene gjerne benyttet seg av. Det var som regel en kvinne som tok seg av seteren om sommeren, budeia som hun ble kaldt jobbet ellers på gården sammen med de andre.

Driften

Seter eller støl som det også kalles ble mest benyttet som beite sted for dyrene, mest kuer men sau og geit var også ganske vanlig og ha der oppe.Budeias jobb var og ta seg av melkinga og foredle den til mere holdbare produkter gjennom sommeren.Når dette egentlig startet i Norge vet man ikke med sikkerhet men man regner med at det har eksistert i fra landets første jordbruks tid. Det ble stadig lengre og lengre unna gårdene som dyrene beitet på, i flere tilfeller rakk ikke dyrene tilbake til gården om kvelden. Så da mener man at seterdriften startet opp med at de satte opp små hus oppe i høyden for at dyrene skulle slippe den lange veien hver dag.

I Nordfjord finner man de eldste som eksisterer her i landet, de stammer i fra 1600 tallet.

Setre typer

Setre typer

Hvis det var veldig langt imellom gården og seteren tok mange og satte opp flere små setre langs veien. Disse ble gjerne kalt heimesetre, mellomsetre og fjellsetre. Da våren kom så tok man turen til den første som da var heimesetre, her ble de gjerne i noen uker før man fortsatte opp til fjellsetren. Man gjorde da det samme på høsten for å kunne utnytte ressursene mest mulig.Det var også litt forskjell på driften på disse setrene, på fullseter brukene bodde man på hele sommeren og lagde da ost og smør av melken. Ved melkeseter bruk fraktet man derimot melken til ett annet sted for og behandle den.Så var det slåtte bruk, her ble det sanket for hele sommeren for å så frakte det ned til hoved gården på høsten.

En type setre det ikke var så mange av var vintersetring, her var man ved setra hele vinteren og foret opp dyra med foret de selv hadde sanket i løpet av sommeren. Her måtte selvfølgelig bygningsmassen være egnet for dette, det er både kaldt og mye snø oppe i høyden.

Bygningene

Bygningene

Variasjonene på bygningene var store, litt avhengig av hvor i landet de ble satt opp.Noen var små enkle bygg mens andre var store og solide. På noen av stedene var det bare en bygning, da gjerne med bare to rom. Det ene rommet ble benyttet som oppholdsrom og det andre som melkebu hvor man oppbevarte melken og bearbeidet den.De som var en tanke større hadde tre rom med ett eget rom i midten til som de bearbeidet melka i. De fleste bygningene var av laftet tømmer mens der det var lite tømmer ble de satt opp av stein. De fleste brukene hadde ikke fjøs så dyrene gikk ute hele sommeren da gjerne i små innhegninger om natten.