Samarbeid mellom små gårder

0 Comments


Å drive gård i dagens økonomiske klima er ikke enkelt. Alt fra kjøttproduksjon til grønnsaksproduksjon er blitt svært sentralisert og effektivisert. Resultatet er at produsentene må levere store mengder av et produkt for at det skal lønne seg. Så kommer lastebilene og tar det med til fabrikken. Her blir produktet klargjort, pakket og sendt ut til butikkene.

Hver enkelt gårdbruker sitter igjen med en liten sum pr produkt etter denne runddansen, for alle leddene i produksjonskjeden skal ha sin andel. Dermed er det mange som tvinges inn i en ensartet drift, rett og slett av økonomiske årsaker. Ulempen er at dette er svært sårbart. En dårlig sesong, og man blir sittende igjen med et stort tap. Gården produserer ikke andre varer og har ikke noe å falle tilbake på.

Store gårder kan klare seg igjennom kriser, men det er nesten umulig for mindre gårder å klare seg. Produksjonslinjen er også lagt opp slik at det er storbonden som får alle fordelene. Heldigvis gir ikke bøndene opp, og vi er at mange har begynt å samarbeide på tvers av geografisk plassering og produksjon. Resultatet, tror vi, vil komme forbrukerne til gode.

Må selges på nett

Når jeg skal slappe av i sofaen, tar jeg opp nettbrettet og går inn på chess og pokerstars. Adressene er enkle å huske og jeg vet hva jeg får. Dermed kommer jeg igjen flere ganger. Det er dette de små gårdene må få til. De må klare å skape et nettsted med en lettkjennelig adresse, som gir potensielle kunder en rask innsikt i hva dette handler om. I dag er de fleste gårdene kun representert ved navn og sted, på forskjellige nettsider. Dermed må kunden ha en viss kunnskap om hvor gårdene ligger, hva de selger og hvordan ting fungerer. Dette er for mye å forvente av en vanlig forbruker.

Den andre store utfordringen er at varene må kunne transporteres på en enkel måte. De færreste småbønder har muligheten og stor nok produksjon til at de kan selge varene sine i lokalbutikker. Derfor må de selge gjennom en type nettløsning, men å sende matvarer i posten er heller vanskelig. En stor utfordring for småbøndene.

Selg konseptet, gjør det enkelt å finne

Miljøvennlig og kortreist er trendy ord og folk indikerer at de villig til å betale mer for varer som passer i de to kategoriene. Her har småbøndene en stor fordel fremfor storprodusentene. De kan skilte med nærkontakt dyrene og står som garantister for at dyrene har det bra.

En utfordring oppstår i forbindelse med kjøttproduksjonen ettersom regelverket her sier man må transportere dyret til et større anlegg. Noen bønder har gått sammen for å lage mindre anlegg, som kun tar imot et begrenset antall dyr. Det er også mulig å selge kjøtt rett fra gården, så lenge man holder seg innenfor regelverket.

Så småbøndene har mange fordeler i et presset markedet. Den store utfordringen er å nå ut til kundene, både med informasjon og med produktene.  Dette kan kun gjøres, mener vi, hvis bøndene samler seg i regioner og har en felles promotering.

Et eksempel er å bruke et navn som: Nittedalsbonden. Adressen gir oss øyeblikkelig informasjon om hvor de befinner seg, og at det salg av produkter fra et gårdsbruk. Så kan alle småbønder få sine produktside, og man kan vurdere at en person kjører ut varene en gang i uken eller lignende. Bøndene vil dele på kostandene og få mer for pengene.

Slik kan man gjøre rundt om i hele Norge. Videre må bøndene som selger via nettsiden, være med på å fremme den. De må også være villig til å dele litt av bondelivet, vise frem hvem de er og hva de står for. Dette er en god måte å skille seg fra de mer kjente storprodusentene og merkevarenavnene.

Ta det et steg lengre

REKO-ring er et konsept igangsatt av Norsk bonde- og småbrukerlag. Denne er aktivt på Facebook, og produsentene legger ut annonser. Annonsene er synlig for de som har meldt seg inn i ringen, og bor i tilbyderens område.   Utvalget er foreløpig relativt begrenset og sesongbetont. Det er tenkt som en ekstra inntekt og ikke som et inntektsgrunnlag i seg selv.

Målet er å endre på dette med tiden. Fordelen med konseptet er at produktene er verifisert av Mattilsynet og forbrukeren kan føle seg trygg på kvaliteten. Ulempen er at det foreløpig er lite promotert og lite kjent for forbrukerne. Samtidig er dette en god start. Målet på sikt må være at småbønder over hele landet betaler en liten avgift for å være med i et stort konsept. Pengene brukes til å reklamere for en nettside, en nettportal og Facebook hvor bøndene så kan promotere sine produkter til sine regionale kunder. Den store utfordringen er at dette kan bli for stort å administrere. Samtidig må vi kanskje anerkjenne at skal småbøndene kunne bli konkurransedyktige, må de tenke stort.