Jordbruk i gamle dager

0 Comments


Det og drive med jordbruk i gamle dager var ikke lett. Det var mye tungt arbeid som ble gjort med håndmakt. Det ble en del lettere når man begynte å bruke hest til og ta de tyngste oppgavene, men det var fortsatt ganske tungt arbeid. Det var da også mange flere som bodde på gårdene rundt omkring, og husmenn og ansatte var da vanlig på de fleste gårdene.

1800 tallet

1800 tallet

I starten på 1800 tallet var nesten 90 % av den norske befolkning bosatt utenfor de byer og tettsteder som fantes da. I slutten på 1800 tallet var det fortsatt så mange som omtrent 75 % som bodde ute på landet.Der drev man på med jordbruk, skogsdrift, fiske og håndverk. Man kan vel kalle de for ett slags multiindustri dette med og veksle mellom disse typene for å kunne brødfø seg selv og sine. Det og kunne ha noe å gjøre i de forskjellige årstidene var en forutsetning for at det skulle gå rundt for familien.

Vår og høst var det jo jordbruk som sto for det meste av tiden deres, på vinteren var det hovedsakelig skogsdrift som foregikk. I de andre periodene ble det gjerne drevet med fiske. Det var på den tiden veldig lite av embetsmenn, handelsfolk eller lærere utenfor tettstedene. Men noen av dem var bønder på deltid som på embetsgårdene rundt omkring.Det var også vanlig med husmenn på denne tiden, de leide sin egen lille jordflekk av en gårdbruker og betalte da leien med arbeidskraft. Det var en stadig voksende gruppe da flere og flere kom til at denne ordningen passet dem best da de ikke hadde penger til å skaffe seg ett eget gårdsbruk.Men det var ingen lett tid for dem, det var ikke store fortjenesten de hadde på sin lille jordflekk. Det var gjerne den delen av gården som var minst fruktbar som ble skilt ut til husmanns poster. Men mange ble de etter hvert, det var faktisk den største gruppen eiendoms løse mennesker innen jordbruket. Da var Husmannsvesenet en godt organisert gruppe som hadde etter hvert fått en del makt innen jordbruks sektoren i landet.

Det var harde kontrakter disse husmennene fikk, man hadde ikke mange rettigheter. Hadde man ingen kontrakt med bonden levde man praktisk talt på nåde på sin lille plass. Det var to faste flyttedager i året, det var 14 april og 14 oktober. Så hadde ikke bonden sagt noe på disse datoene kunne man bli en stund til, det var da selvfølgelig stor usikkerhet for husmennene dette. Husmannsvesenet fikk igjennom en husmannslov i midten av 1800 tallet som gjorde at de fikk noe bedre vilkår. Det ble da også innført en fridag i uka for dem, den dagen kunne de konsentrere seg om sin egen lille plass og få ting gjort der. Men det var ikke bare dårlige levekår som plaget husmennene, de hadde ikke stemmerett under valgene. Med andre ord ingen påvirkning på det politiske planet. Det må ha vært ett hardt liv for og kunne overleve på den tiden.